¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨ELISE I AUSTRALIA: januar 2016

Nå har vi kommet til Australia. Det føltes deilig å komme til Australia igjen. Mamma sa at vi på en måte var i tredje verden. Det føltes ut som vi var i et ekte land da vi kom tilbake hit. På flyplassen på Vanuatu, var det mygg som stakk oss hele tiden, og det var nesten ingen butikker der, bare noen få. Flyet var forsinket, men vi fikk sette oss inn i flyet tidlig fordi det var air condition der. Flyplassen hadde blitt så ødelagt da stormen var i fjor, at mange fly har sluttet å fly dit, så vi var redd for at vi ikke kom oss hjem.

To dager før vi reiste hjem, på mandag, hadde vi bestilt en tur til en foss i regnskogen. Der kunne vi bade. Vi ble hentet på hotellet og kjørt opp til regnskogen, og en mann som het Ronaldo fulgte oss opp hele veien. Han var med å bade. Før vi gikk, fikk alle sammen en flaske kaldt vann hver. Det var ganske langt opp. Det var mange trapper. På veien oppover måtte vi gå gjennom en elv og holde oss i et tau to ganger. Da vi kom frem, måtte vi gå opp trapper i selve elva. Det var en myk steinsort som de kunne skrape ut trapper i. (Lime-stone). Det var fisk i hele elva, og da vi kom på toppen, badet vi. Vi greide å fange småfisk fordi de var ikke så kjappe. Da vi satt oss med føttene i vannet, begynte fiskene å spise på føttene våre. Det kilte.

Det var en hule bak fossen. Vi måtte gå gjennom fossefallet og kom oss inn i en hule, akkurat sånn som i et eventyr. Vannet var ganske kaldt, så vi badet ikke så mye, vi satt mer med bare rumpa og beina i vannet. Pappa og Håkon hoppet fra fjellkanten og ut i vannet. Så sa mamma at vi måtte komme å se på en kul edderkopp. Edderkoppspinnet var ganske annerledes – det kan dere se på bildet. Da vi gikk nedover, skrapet jeg meg på tåa, og måtte ta på plaster med en eneste gang. Hvis ikke kan fluer og andre ting komme inn i såret og legge egg.

Da vi kom ned, fikk vi frukt og lemonade. Det var en slags melon, stjernefrukt, kokosnøtt, ananas og bananchips. Alt sammen var godt, unntatt melonen. Det er første gang jeg har smakt kokosnøtt og bananchips. Ronaldo fikk ekstra penger, og mamma sendte bilder til han der han hopper i fossen. Han tjener ganske lite, bare 60 kroner hver dag. Han sier at han må jobbe i 6-7 år for å kunne bygge et lite skur til seg og kona og datteren. De bor hos mammaen og pappaen til Ronaldo. De bor i en landsby som heter Mele Village som er den største på Vanuatu.

På tirsdag dro vi til en landsby. En dame kom og hentet oss, hun het Elaine. Det tok lang tid før hun kom. Folk på Vanuatu er ikke så opptatt av klokka. Da vi kom ut av bussen kom alle barna til bussen. Elanie hadde 4 barn og alle barna som kom til bussen var barna hennes og nevøene og niesene.Det var hunder overalt og noen søte små valper. Jeg fikk holde dem. Vi så også noen små kattunger og katter, de fikk vi også holde. Barna og de voksne var ikke noe snille mot dyrene der. De sparka hundene i føttene. Hundene og kattene gikk fritt.

Barn som var 2 år fikk kniv. De kunne dødd. Det var store kniver. Når de var 3 år skar de mat med knivene og brente maten på bålet helt selv. De plantet maten i hagene sine, alle hadde en hage. Vi så en gris som var fanget i et hull. Det lukta kjempe vondt der. Grisen har bodd der hele livet og kommer til og bo der resten av sitt liv.

Vi bada på stranda. Der var det svart sand. Det gjorde vondt og gå barbeint på stranda. Alle ungene kunne svømme, selv om de bare var tre år. Det minste barnet ble plaget mest. Da vi var ferdig å bade gikk vi opp igjen, da fikk vi skylle føttene og skoene våre. Men det hjalp ikke så mye, vi ble like skitne før vi skulle gå hjem. Det var en gutt som hele tiden trillet vogna til Vegard. Han passet på Vegard i skyggen.

Vi gikk litt videre og da så vi en brønn. Barna jobbet der, det så litt gøy ut å kaste ned bøtta i tråden og så dra den opp. Det vannet drakk de ikke, fordi det var ikke rent vann. Noen fra Australia hadde gitt dem en stor vanntank for å rense vannet for dem, det kunne de drikke. De hadde en vaskemaskin, og det var et badekar som de vasket klærne i. Dusjen deres var sånn at de tok vann fra brønnen aller først, og tok en liten bøtte, og tømte det over seg. Dusjen var ute, ingen har noen gang dusjet i en vanlig dusj. Vannet var veldig kaldt, for det kom fra langt nede i jorda.

Så gikk vi til skolen. Der var det ganske fint inne, og nå var det sommerferie for dem, så de gikk ikke på skolen. Det var en passe stor hall. De hadde en liten skole ved siden av for de minste barna som gikk på skolen når de var bare 4 år. Det var ingen vinduer der, for da syklonen kom for nesten et år siden, ble alt ødelagt. De hadde en skoleklokke som de slo hardt i med en pinne når de skulle komme. Det var en tom gasstank som de slo på.

Kjøkkenet til Elaine var ganske lite og hadde skjell og koraller på bakken. Jeg kunne ikke tenkt meg å lage mat der. Kjøkkenet var et eget hus ved siden av det vanlige. Vi fikk gå inn i huset hennes, og der hadde hun en liten butikk. Vi fikk smake kald saft. Butikken var ganske liten. Stua til Elaine hadde en seng som egentlig var en sofa. De sov på tynne og små matter. De hadde ikke tv, de hadde ipad, ikke pc og ikke telefon. Hun jobber på et cruiseskip og var borte i 8 måneder hver gang hun dro på jobb. Hun tjener ganske bra i forhold til de fleste andre. Vanlig lønn på Vanuatu er 9 kroner i timen.

Den store stormen, syklonen Pam, som var i mars i fjor, traff landsbyen hardt. Det blåste i tre dager og regnet i en uke, og etterpå var nesten alt i hele landsbyen helt ødelagt.

Elaine kjørte oss tilbake til hotellet etter noen timer, for da var Vegard trøtt og varm og lei.

Da jeg ble født, trodde jeg alle hadde det like bra som meg. Da jeg ble større visste jeg at det var mange fattige, men jeg hadde aldri sett noen fattige. Og nå fikk jeg se det. Nå skjønner jeg hvor heldig jeg er som er født i Norge. Mamma bruker å si at det er som å ha vunnet i lotto bare fordi vi er født i Norge. Hvis vi noen gang vinner i lotto, kommer vi til å gi masse penger til de som bor på Vanuatu.

Kanskje vi på trinnet en gang kan samle inn litt penger å sende til de i landsbyen!

Nå er det ca. 13 uker til vi er hjemme i Norge igjen! Jeg gleder meg!

Klem fra Elise.

(Denne gangen er det bare mamma som har tatt bildene, jeg ville heller få sett på alt på ordentlig)

Pappa måtte bære Vegard hele veien både opp og ned til fossen. Det var veldig varmt. 32 grader og fuktig.

Her er vi kommet frem til fossen. Trappene er skåret/haket ut rett i steinen, siden det er en myk bergart som lett kan formes. De som tar oss med på slike turer som denne, ordner ofte på trappene og skraper litt så det ikke skal være så glatt at man ramler og slår seg.

Det er veldig fint i regnskogen. Og det er bra at det ikke er noen giftige edderkopper, og ingen giftige slanger. Bare pytonslanger, og vi så ingen av dem.

Vi kunne bare i alle kulpene i elva. Det var veldig lite vann i elva nå. Det pleier å være mye mer.

Mer regnskog.

Det er et høyt fossefall.

Nærbilde av litt av fossen

Pappa og Vegard er på tur helt opp til der vi badet mest, under fossen.

Helt oppe fra toppen av fossen. Fossen heter Cascade Waterfalls.

Jeg er på tur uti den ene kulpen.

Ronaldo som var guiden vår.

Ronaldo hoppet fra klipper der ikke vi kunne hoppe, men han var godt kjent her.

Ronaldo i farta!

Her er vi bak fossen. Bare jeg, Håkon og pappa gikk inn hit. Det var veldig dypt vann, så både jeg og Håkon måtte ha litt hjelp for å komme oss dit.

Alle testet vannet. Det var litt for kaldt for Vegard å bade i, men deilig for oss andre siden det var så varmt i lufta.

Håkon og pappa hoppet fra klippene.

Jeg sitter og får fotbehandling av fiskene.

Det kilte da de spiste på føttene.

En veldig kul edderkopp med et rart spinn. Edderkoppen var ca 3,5-4 cm. lang med beina.

Hyller som vi kunne sette fra oss de tingene vi hadde båret opp i. Pappa hadde båret Vegard, så da ble han satt her :) Vegard ville ikke sitte rett på treplankene, så han måtte sitte på et lite teppe. Han ville ikke klart seg lenge i landsbyen vi besøkte dagen etter dette! De ungene måtte tåle mye!

Det var mange fargerike øyenstikkere i regnskogen.

Her er vi akkurat kommet frem til Black Sands Village. Damen bak i oransje skjorte er Elaine. Her er noen av hennes nieser og nevøer.

En familie slapper av i skyggen av et tre.

Et vanlig hus i landsbyen.

Denne hunden fulgte etter oss hele tiden mens vi var der. Den koste mye med oss alle sammen. Den var veldig snill, selv om alle ungene som bodde der sparket etter den hele tiden.

Damen som sitter i bakgrunnen eier mange av hundene. Den ene hadde fått fem fine valper.

Det var koselig å få holde valpene.

Vaskemaskinen som mange familier delte på. Et gammelt badekar.

Flere hus.

Stranda. Det vises ikke så godt, men det er mange sorte sandkorn blandet i det lyse, så sanden ble utrolig varm å gå på. Det var vondt bare å få noen sandkorn oppi flip-floppen.

De store ungene sprutet hele tiden vann i øyenene på den yngste jenta, Jemaima, eller Jamie som de kalte henne.

Hun hylte like mye hver gang.

Ikke gøy å være minst her.

Stakkars Jamie!

Men like etterpå var alt greit. Hun er bare tre år, men svømmer veldig bra.

Jamie koser seg i vannet når ingen spruter på henne.

Hunden fulgte oss også til stranda.

Den likte å kose med Vegard

Vegard får en suss

Plutselig hadde Vegard satt seg ned på hunden, men det syntes den var helt greit. Vegard prøvde også å putte en stein inni munnen på hunden, og den godtok alt han gjorde.

Uten TV, PC og leker må ungene finne på leker selv

Jamie.

Turning på stranda

Turning og lek i vannet

Rett etter badingen tok vi et bilde. Elaine vil at alle skal komme tilbake å ta samme bilde på nytt om noen år.

Et av husene.

Gutten som trillet og passet på Vegard. Han passet på at Vegard var i skyggen overalt der det var mulig.

Den stakkars grisen som bodde nede i et hull. Den får bare komme opp når den skal slaktes og spises.

Her er brønnen som de henter vann til vasking i. De kan ikke drikke dette vannet, men bruker det til dusjing og til klesvask og til å vaske kopper med.