Her bor jeg - oppgave om Australia

De siste ukene har jeg og mamma jobbet sammen på en oppgave om Australia. Jeg valgte ut mange ting som jeg ville skrive om, og mamma bestemte noen ting som jeg måtte skrive om. Her er det vi har jobbet med:

Australia

Innledning

Australia er på andre siden av jorda. Det er veldig varmt i Australia. Spesielt på sommeren – og sommeren i Australia er vinteren i Norge. Australia er en øy. Det er mange aktiviteter å gjøre her, for eksempel: surfing, fotball, volleyball og cricket. Noen av dyrene her er: koala, delfin, hai, kenguru, struts, edderkopper, slanger, krokodille, nebbdyr, flaggermus, øgler, skilpadder og vombat. Mange bader i Australia fordi det er så varmt – derfor er også sedlene laget av tynn plast, så de tåler å bli vasket eller badet med. Surfing er en populær idrett. Flagget er hvitt, blått og rødt. I Australia har de forskjellige planter og trær. Plantene og noen insekter og dyr er større her enn i Norge. I år har det vært 13 haiangrep her. Og det har vært advarsel om at noen slanger har kommet ned på stranda. De har god medisin mot slanger og edderkopper her i landet. Australia er det beste landet i verden på slanger og edderkopper. Australia har veldig mange forskjellige frukter. Australia har et urfolk. De heter Aboriginer. De spiller på et instrument som heter didgeridoo.  

Fakta om Australia – facts about Australia

Australia er en stor øy i verdensdelen Oceania. Det er verdens 6. største land. Landet har monarki, det er Storbritannias dronning Elisabeth II som er dronningen for Australia også. Det bor 23 millioner mennesker her. Nasjonaldagen er 26. januar. Den kalles for Australia Day. Landet er 7,686850 km2 stort. Norge er bare 385186 Km2. Det er derfor plass til nesten 20 hele Norge inne i Australia.

Australia er det tørreste og flateste kontinentet i verden. Det er lite jord her som kan dyrkes. Det er mye ørken og savanne. I nord er det tropisk klima med regnskog.

De åtte største byene er Sydney, Melbourne, Brisbane, Perth, Adelaide, Gold Coast, Newcastle og Canberra. Canberra er hovedstaden i Australia. Det er bare den 7. største byen. Den ble valgt som hovedstad i 1908 fordi både Sydney og Melbourne ville være hovedstad, men Canberra ble valgt fordi den lå i midten av de to byene. Det er den eneste hovedstaden som er bygget til en by bare fordi den skulle være hovedstad.

Sydney er den største og eldste byen. Det bor 4 millioner mennesker der.

Surfers Paradise, som jeg bor i nå, er en del av byen Gold Coast. Det bor ca. 20000 mennesker her. Hovedgaten heter Cavill Avenue. Byen er kjent for flotte strender, og det er veldig mange turister her. Spesielt i Australias sommerferie som er fra desember til februar.

Australias historie – the history of Australia

Australia er delt inn i 6 stater. 

Det har bodd mennesker i Australia i alle fall de siste 50000 årene. På 1600 tallet kom europeerne for første gang. 

I 1770 kom James Cook fra England og tok landet for den britiske kongen. Da ble Australia en britisk koloni. De første 80 årene brukte England Australia som et stort fengsel. England sendte fangene sine hit, og her jobbet de som straff for det de hadde gjort. Når de var ferdig i fengsel, ble de frie menn. De fleste ble boende i Australia. 

I 1837 var det 50000 fra England som bodde her, og halvparten av de hadde først sittet i fengsel. I 1851 var det noen som fant gull her, og da flyttet det veldig mange hit for å lete etter gull.

Australia var delt inn i 6 kolonier de første årene. Det var nesten som 6 forskjellige land. I 1901 ble alle de seks koloniene samlet til ett land. Det var fortsatt England som styrte landet. I 1931 ble Australia et eget land som styrte seg selv, men det er fremdeles dronningen av England som er dronning i Australia, selv om hun ikke bestemmer noe.

Urfolket i Australia – Aboriginene – The indigenous people of Australia

Her er aboriginer som har malt seg

Urfolket i Australia har vært i landet i ca. 50000 år. Da de første europeerne kom, var det mellom 300000 og 2 millioner aboriginer her. Ingen hadde oversikt over alle. Det var ca. 600 stammer og de snakket over 250 ulike språk. Australia var da delt inn i 250 forskjellige land. De var jegere og sankere, som betyr at de jaktet på ville dyr for å få kjøtt, og de samlet ville nøtter, bær og andre planter for mat. De hadde ikke husdyr og dyrket ikke jorda selv. De fleste flyttet mye rundt.

Kunst av aboriginer. Dot-painting. Det røde fjellet heter Uluru,
eller Ayers Rock på engelsk. Det er aboriginenes hellige fjell.
Det ligger langt ute i ørkenen, og det er mange turister som
besøker det. Aboriginene mener at man ikke skal klatre på det
siden det er et hellig sted, men mange turister bryr seg ikke om det.

Aboriginene har sin egen musikk, og bruker blant annet et instrument som heter didgeridoo. Det ser ut som en lang hul trestokk, som er fra 1-3 meter lang. De har også sin egen kunstform som heter dot-painting. Det betyr «prikk-maling». De lager bilder fra naturen med å bare bruke små og store prikker med maling. De bruker mest brun, gul, hvit og rød. Alle fargene betyr noe – brun er jord, gul er sola, hvit er skyer og himmel, og rød er ørken.

Samene i Norge og aboriginene i Australia har mye som er likt. Begge er urfolk, begge har flyttet mye rundt, begge lever av naturen, begge har egne språk, og begge har egen musikkform og kunst.

Dyr i Australia – animals in Australia

Jeg har valgt ut noen få dyr som jeg har undersøkt litt ekstra om. Det er mange flere spennende dyr her enn de jeg har skrevet om.

Flaggermus - bats

En fruktflaggermus

Det finnes 900 ulike sorter flaggermus i verden. I Australia er det 75 sorter. De bor sammen i store flokker. Flaggermus er et pattedyr. Ikke alle flaggermus kan se like godt som andre. Flygehunder lever i Sør-Afrika, Øst-Asia, India, Ny-Guinea og Australia og mange stillehavsøyer. Vi tror det er flygehunder eller fruktflaggermus vi ser her hver kveld, for de er så veldig store. Flaggermusene spiser insekter, fisk og nektar, og vampyrflaggermusene drikker blod. De fins bare i Sør-Amerika.

Fruktflaggermus som skal sove.

Flaggermusene sover opp-ned. Flaggermusene har pels som er grå, brun eller svart, det er sånn fordi de kan gjemme seg i mørket. Vingene er dobbelt så store som kroppen. Flaggermusene har store ører og nesene deres er flate. Flaggermusen er ute på natten. Med flate neser får de ikke vann i nesen når de sover opp-ned i regnvær. Flaggermusene flyr i blinde. Flaggermusene lager lyd for å vite om de er nærme noe, også bruker de ekkoet. På vinteren i kalde land, går de i dvale, fordi det blir for kaldt for dem ute. Flaggermus finnes i hele verden.

Koala - koala

En koala med babyen sin på ryggen.

Koalaen lever bare i Australia. Koala er et pungdyr. Det finnes bare en sort koala. Koala holder seg oppe i trær det meste av tiden. Koalaer bærer babyen sin på ryggen når den er stor nok til å være utenfor pungen. Koalaer ser rolige ut, men de kan forsvare seg med de skarpe klørne sine. Den kan klore kraftig. Den sover over 18 timer i døgnet. Brølet til koala-hannen kan høres på flere kilometers avstand. Koalaene lever til de er 15-18 år. Pelsen er ganske mørk. Koalaer kan ha hvit pels. Koalaene spiser forskjellige blader, det er derfor de bare lever i Australia, fordi det er bare Australia som har de bladene. Koalaene hører til pungdyr og pattedyr.

Kenguru - kangaroo

En kenguru som har en baby i pungen på magen.

Kenguruen lever bare i Australia. Den bor i skog og på gressletter. Kenguruer har lange bakben til å hoppe med. Noen kenguruer har hvit pels, men de fleste har brun pels. Jente-kenguruen har en pung foran på magen sin. Der sitter barnet. Kenguru hører til pungdyr og pattedyr. Hodet er ganske lite med store ører. Bakbena har 4 tær. I full fart kan kenguruer komme opp til 70km i timen. Babykenguruen får melk fra moren i 18 måneder. Når barnet er blitt stort begynner den og bevege seg utenfor pungen. Kenguru er en planteeter. Når ungen har blitt stor begynner den å spise gress. Halen er lang og tykk. Kenguruen har 5 klør. Det er vanlig å spise kengurukjøtt.

Delfin - dolphin

Delfiner som hopper. De lever sammen i flokker. 

Delfin er et pattedyr. Den bor i saltvann og lever i Australia og mange andre steder. Delfiner har ryggfinne. Delfiner er grå og av og til hopper de opp av vannet og ned i vannet igjen. Delfiner føder levende barn. Voksne, vanlige delfiner kan bli mellom 2-2,7 meter lange. De kan veie mellom 70 og 235 kilo. Delfinen spiser fisk, reker og blekksprut. Delfiner lager en klikkelyd, så får de ekko tilbake. Den lyden de lager kan ikke vi mennesker høre. De lager lydene for å kommunisere med hverandre.

Edderkopper - spiders

Det fins ca. 40000 forskjellige typer edderkopper i verden. Alle edderkopper har 8 bein. Både skorpioner og flått tilhører edderkoppfamilien, fordi de også har 8 bein. Edderkoppene har vanligvis 6 eller 8 øyne. De fleste edderkopper kan spinne edderkoppnett. Det er tynne, sterke tråder. Noen edderkopper kan spinne 7 ulike typer tråder som de bruker til forskjellige ting. Nesten alle edderkopper er giftige, men de aller fleste er ikke giftige for mennesker. Edderkopper jakter på insekter, frosker, firfisler og andre ting de kan spise. De fleste jakter om natten.

En Sydney funnel web spider som er klar til å angripe. Se på de
skarpe, store tennene!

Australia er kjent for mange store og giftige edderkopper. Verdens giftigste edderkopp fins her. Den heter Sydney funnel web spider – traktedderkopp. Den heter det fordi den spinner et nett som er formet som en trakt. Den er veldig aggressiv, og har så sterke og spisse tenner at den kan bite gjennom en fingernegl. Det fins 40 andre traktedderkopper her som også er veldig giftig. Hunnedderkoppene kan bli opptil 20 år, mens hannedderkoppen bare lever i noen måneder. 30-40 mennesker blir bitt av traktedderkopper hvert år her i landet.

Redback edderkopp er en annen giftig og veldig vanlig edderkopp i Australia. Den bor i hele landet, og ofte i hagen til mennesker. Den kan også holde til under toalettsetet! Kroppen er bare 1 cm. stor. Ca 2000 blir bitt av denne hvert år.

En huntsman edderkopp. Den er ikke farlig for mennesker, men
mange blir skremt siden den er så stor.

Huntsman spiders er i hele Australia. De kan bli 15 cm. lange med beina. Giften er ikke farlig for mennesker, men de kan gjøre at man krasjer med en bil hvis den for eksempel har gjemt seg bak solskjermen og plutselig kommer frem.

Selv om det er mange giftige edderkopper her, og mange er redd for å reise hit på grunn av dem, så har ingen i Australia dødd av edderkoppbitt siden i 1981.

Sport i Australia

Det er mange forskjellige typer sport man kan gjøre her, og jeg har valgt å skrive om to som er veldig vanlig å drive med her, men som ikke er så vanlig i Norge.

Cricket

Noen som spiller cricket. 

Cricket er en lagsport med to lag. Det er 11 spillere på hvert lag. Det er en veldig gammel sport fra England. Den har kanskje vært spilt helt siden 1200 tallet. Sporten ligner på baseball og slåball. Ett lag er inne og ett lag er ute. Man bruker en cricketball, som er en liten, hard ball av skinn. Man bruker også et balltre som er helt flatt. Banen man spiller på er oval, og mye større enn en fotballbane. Den er ofte 150 meter lang. Man stiller opp noen pinner midt på banen.

Den første landskampen i cricket ble spilt i 1844 mellom USA og Canada. Første landskamp i Australia var i 1877 mellom Australia og England. Fra år 1900 ble det en olympisk idrett.

I Norge er det nesten bare innvandrere fra Pakistan, Sri Lanka, Bangladesh, India, England, Australia og andre cricketnasjoner som spiller dette, men det er blitt litt mer populært de siste årene.

Surfing

En jente som surfer.

Surfing er en sport der man står på et brett av glassfiber og venter til en bra bølge kommer, så padler man og reiser seg opp og står på bølgen. Vi får mer fart hvis vi svinger brettet opp og ned på toppen av bølgen.

Sporten startet på Hawaii i USA. På 50-60 tallet ble det veldig populært, og nå er det mange fra hele verden som driver med det.

Det er tre forskjellige typer surfebrett. De lengste brettene er de som er enklest å surfe på. De heter longboards.

I Norge kan man surfe på Vestlandet, på Jæren og i Lofoten og noen andre steder. Når man surfer i kaldt vann, må man bruke tørrdrakt eller våtdrakt, men her i Australia kan man surfe i bare en shorts.