21. januar - på Vanuatu

Hei på 5. trinn, og alle andre :)

Nå er vi på Vanuatu. Vi våknet veldig tidlig på morgenen i går, kl 5:30 på morgenen, og da kjørte vi til Brisbane der flyplassen er. Vi tok flyet til Vanuatu. Da vi kom frem, så vi noen som sang på flyplassen, og vi fikk kjeder av skjell. Vi møtte en som skulle kjøre oss. Inne på bussen fikk vi en frossen klut som luktet godt og vi fikk en flaske vann hver. Da vi kjørte på veien, så vi andre som kjørte rundt og satt på lastepanet på bilene. Sjåføren vår fortalte at det er ingen trafikkregler her om fart eller belter, vi kan kjøre så fort som vi vil, og vi kan sitte uten belte, og stå i bilen, eller sitte på taket og alt er lov.

Da vi kom til hotellet så fikk vi gratis limejuice som var fantastisk god. Også badet vi ganske lenge. Og vi så på skjell nede ved lagunen. Lagunen er et sted der vannet på en måte er »fanget» og det er ingen hai der. Vannet i lagunen var veldig varmt, det gikk ikke an å avkjøle seg der.

Jeg, mamma og Håkon tok en taxi til matbutikken. Vi kjørte rett forbi et fengsel og et sted der de hadde konsert.

Vi la oss tidlig i går, for vi var slitne alle sammen.

I dag startet vi med tropisk frokost på hotellet og vi badet i bassenget. Så ville pappa prøve å padle, og Håkon ble med. Og da de kom tilbake, var det min tur til å være med pappa i kanoen. Vi padlet en liten runde sammen. Så tok jeg og Håkon hver vår egne kano og padlet selv. Så badet vi i bassenget på nytt og spiste lunsj. 

Etter lunsj kom en buss og hentet oss, og vi dro til en landsby som heter Ekasup. Alle folkene hadde på seg klær laget av strå. Den ene mannen ledet oss på en sti og plutselig kom det en mann fra siden og skremte oss. Han hadde spyd. Så kom det flere folk og skremte oss. Så kom lederen, og han hadde et palmeblad i den ene hånda, og et spyd i den andre. Han så på oss, og holdt frem palmebladet. Det betyr fred, så da fikk vi lov til  komme inn i landsbyen. Tidligere ble man drept hvis man kom inn i en landsby uten at høvdingen hadde sagt at det var greit. 

For 47 år siden ble folk jaktet på og drept og spist her. De ble drept av feller som dro de høyt opp i lufta hvis de ble fanget. De hadde egne spyd og piler som var for å drepe mennesker.

Barna i landbyen hadde levende edderkopper som jojoer. De holdt de i hendene og lot de spinne seg ned til bakken, også løftet de de opp etter spinnet så de kunne spinne seg ned på nytt. Edderkoppene er ikke giftige, men veldig store. Den vi så var ca 10 cm i diameter. De voksne i landsbyen bruker edderkoppspinnene til å fiske med – de lokker fisken med spinnet som skinner i sollyset.

Alle pappaene i landsbyen måtte ha hummerteiner, en teine for hvert barn. De setter ut alle teinene sine hver eneste kveld, og henter hummer hver eneste morgen. De får alltid hummer eller fisk i teinene, det skjer ikke at de kommer til en tom teine på morgenen. De fleste familiene prøver å få 7 barn. Det er fordi de vil at barna skal passe på foreldrene når de blir gamle. Hvis de får jenter, flytter jentene til mannen sin familie når de gifter seg – og da hjelper de mannen sine foreldre. Guttene blir boende i landsbyen med sine koner når de gifter seg, men foreldrene  vil alltid få et par ekstra gutter i tilfelle de første de får ikke vil hjelpe foreldrene sine. Derfor får de mange barn. Det var på grunn av dette målet med mange barn at stammene på Vanuatu begynte med kannibalisme (å spise mennesker). Det ble for mange folk på øyene, og de måtte få det til å bli færre folk, det var ikke mat nok til alle. I dag er det ca 280000 mennesker som bor på Vanuatu. Da de begynte med kannibalisme var det ca. en million. Mange døde av sykdommer også. De jaktet på mennesker i andre stammer, men hvis de manglet mat, bestemte høvdingen hvem i sin egen stamme de skulle drepe for å spise. Alt som høvdingen sier må man gjøre. 

De fortalte også at det var etter 1969 at folk her begynte å bruke ring på fingeren for å vise at de var gift. Før det (og mange har det fremdeles) fikk alle damene slått ut begge fortennene med en gang de hadde giftet seg. Da kunne alle sammen se at hun var gift, og ingen andre gutter kunne prøve å være kjæreste med henne. Hvis jeg hadde bodd her på den tiden, ville jeg aldri ha giftet meg!

Den ene mannen viste oss mange forskjellige våpen og feller som de bruker til å fange både dyr, fulger og fisker. En annen mann var sønnen til medisinmannen/heksedoktoren, og han viste oss mange planter og mat som vi kan bruke som medisin.

Vi fikk se et vanlig kjøkken i landsbyen. Det var bare søyler og et tak. Det var fordi røyken fra bålet hvor de lagde maten skulle blåse vekk. Damene i landsbyen må kunne veve og lage mat før de får gifte seg. De vever alt, alle klær, madrasser, kopper, kurver, hatter, vesker.

Mennene må kunne bygge sitt eget hus, de må ha land for å dyrke mat, og de må ha minst en gris for å få gifte seg. De bruker griser for å betale for konene sine, og jo bedre en kone er, jo flere griser må de gi. Datteren til høvdingen koster mest.

På slutten fikk vi se lokal sang og dans, og vi fikk smake på litt mat de hadde stekt på et bål. Det var stekte bananer og mais, og det smakte ikke godt.

Nå er jeg så trøtt at jeg ikke klarer å skrive noe mer!

God natt!

Alle rommene i leiligheten på hotellet var pyntet med masse blomster da vi kom. 

Pappa, Vegard og Håkon er i vannkanten på lagunen. 

Jeg står foran et av restaurantbyggene på hotellet. Det er aldri kaldt her, derfor er det ingen av disse byggene som har vegger. 

Jeg slapper av i kanoen

Jeg, pappa og Vegard er ute i kanoene. De kanoene som er helt foran i bildet, er det de som bor her som bruker. De er helt annerledes enn de av plast som vi bruker. 

Rett ved siden av vårt hotell bor det lokale folk. De bor i veldig dårlige skur, og det ser veldig trist ut å bo der. Vi skal gi disse folkene en del av det vi har kjøpt til barna her - t-skjorter, sandaler, fargeblyanter, baller, kosedyr og annet. 

Denne mannen viste oss rundt i landsbyen. Han viste oss alle våpnene og fellene, og viste oss hvordan de bruker edderkoppspinn til å fange fisk, viste oss hummerteiner og mye annet. Alt han har på seg er laget av strå. 

Her ser dere edderkoppen som kryper rundt. De holder aldri edderkoppene fanget, for de skal være fri til å gå der de vil. 

Her er nærbilde av edderkoppen, og det den sitter på er en grein som er dekket av sitt eget edderkoppspinn. De tar en grein som har to små greiner ytterst, og drar den gjennom edderkoppspinn oppe i trærne til de får nok. Det er veldig sterkt - mannen klappet på spinnet flere ganger, og det ble ikke ødelagt. 

Her er en av hummerteinene som alle fedre må ha. En for hvert barn. De senker de ned med steiner, og tar de opp hver eneste morgen. Det kommer både fisk og hummer i disse. Det er alltid tre hummere i denne størrelsen, men de har også større som det kan være 4-5 hummere i. De legger inn agn på hver side og i midten, så kryper hummerne inn på toppen og kommer seg ikke ut. 

Her forteller han om reglene for hummerfisket. Alle har sine egne teiner, og alle har sine egne steder hvor de setter de ut. Det er aldri noen som bryter reglene, for da blir det gitt beskjed til høvdingen, og de som gjør det blir straffet. Alt som en høvding sier er loven, det kan ikke brytes. 

Her forteller han om det mest effektive fiskeredskapet de har. Det er en pinne som er delt i to, og det er klemt ned andre greiner i sprekken i stokken. Mange gutter tar hver sin stokk som dette og går ut i vannet samtidig i et lite område. De snurrer pinnen ned mot bunnen, og det som kommer ut av greinene fjerner oksygenet i vannet, så små fisk flyter til overflaten, og de kan bare plukke de opp.

Her demonsterer han en felle som tidligere ble brukt til å jakte på mennesker. Da dekket de den til med løv og greiner. I dag brukes den til å fange ville dyr, særlig griser. Denne fellen sjekker de etter maks 12 timer i tilfelle et dyr er blitt løftet opp etter beina. Akkurat denne fellen er en miniatyr. De ordentlige har tykke stokker istedenfor disse små pinnene. Tidligere, hvis et menneske ble fanget etter føttene, kom de løpende og drepte de med et slag mot hodet med en stor klubbe...Det er ganske utrolig at dette skjedde for veldig kort tid siden. I 1968 kom det en misjonør til en av de ytre øyene, og etter bare tre dager på øya ble han drept med en pil og spist. 

Her er stammens nye medisinmann, eller heksedoktor som de også kalles. I dag er faren hans medisinmann, men det er en stilling som går i arv, så han er blitt lært opp til dette i mange år og er klar til å overta når faren dør. Han viste oss blader som kurerer jernmangel, som renser sår og mye annet. 

Denne damen sitter og vever på en kurv. Hun sitter på matter som også er vevet. Her sitter hun i kjøkkenet sitt - det er ingen vegger, for hun har et lite bål som hun lager mat på, og hvis det var vegger ville rommet blitt fylt av røyk. De andre husene har vegger. Alle damer som vil gifte seg må kunne veve, lage mat, og ta vare på barna. Hvis konen blir syk, er det mannen i huset som tar over både matlaging og stell av barna. 

Her har jeg akkurat fått en veldig miljøvennlig tallerken hos et av barna i landsbyen.

Vi fikk smake på stekte bananer, mais og fersk vannmelon. Det er en helt annen sort bananer enn de vi har hjemme. Disse er kortere og tykkere, og når de er grillet smaker de mer som potet enn banan. Det smakte ikke godt. Barna spiste det, for de er sikkert vant til det fra de var små. 

En av jentene i landsbyen. Vi så bare tre barn og en baby da vi var der. De andre var i andre deler av landsbyen. Det var mange stier mellom de ulike delene (kjøkken, møtesal,, og mange andre samlingsområder med bålplasser) og det var tett jungel på alle sider av stiene, så vi så bare det som ble vist frem til oss. Det er ikke lov til å gå der man vil, da bryter man reglene til landsbyen. 

Ett av de andre barna. Mamma liker å ta bilder, så da låner jeg noen nærbilder fra henne :)

Her er et banya-tre. Dette er over 200 år gammelt, og det er et veldig stort rom mellom stammene. Dette bruker de som "storm-shelter". Hvis det er en storm, så gjemmer alle seg inne i treet, eller i andre lignende trær, for trærne har stått i så mange år at de blir ikke ødelagt av stormene. For nesten ett år siden var det en stor syklon som traff Vanuatu. Det er en sterk storm med vind og regn. På øya Efate, som er den øya vi er på, ble 70 % av alle bygninger og alt ødelagt. De holder fortsatt på å bygge opp igjen det som ble ødelagt i stormen. Det er også derfor det er så mange som bor i dårlige skur nå - de finner rester av plater og ting som skylles opp på stranda, og lager seg hus av det de finner. 

En av mennene og et barn i landsbyen står foran banya-treet. Mannen har et smykke med tre grisetenner på seg. 

Før vi skulle dra hjem, fremførte mennene en dans og to sanger for oss. Her er fra dansen deres. Dette er de vanlige klærne som alle har på seg hele tiden. Alt er vevd av konene eller mødrene deres. 

Vegard klatret litt rundt mens vi hørte på hva de hadde å fortelle. I bakgrunnen løper en jente forbi. 

Her er fra sangen de fremførte. Ett av instrumentene de brukte var en rad med glassflasker. 

Da vi kjørte tilbake til hotellet tok vi bilder gjennom bussvinduet. Her er et av husene på øya. Dette er et av de finere husene vi har sett. 

Her er et bilde inn mot en av "hagene" foran et hus. 

Og her er et bilde inn mot en samling skur. Slik er det veldig mange som bor her. Det ser veldig trist ut å måtte bo sånn. 

Vi ser en del hunder som er rundt her. Det er ingen båndtvang, og alle hundene løper fritt rundt. I bakgrunnen ser vi klær som henger til tørk utenfor noen skur. Dette er rett ved siden av hotellet vårt.